En dag forsvinner horisonten, vulkanene blir spøkelser og himmelen får en gul tone som i en western: velkommen til calima (Sahara-støvdis). Det er verken tåke eller forurensning: det er sahara-støv i luften — ekstremt fine partikler som østavinden løfter opp i ørkenen, bare 130 km unna, og frakter helt hit, ofte sammen med varm luft. Det varer som regel to til fire dager, presser termometeret opp og sikten ned. Plagsomt? Litt, særlig for folk med astma eller allergi: den dagen er innendørsplaner og rikelig med vann det beste. Farlig? Sjelden — selv om en historisk calima i februar 2020 stengte samtlige kanariske flyplasser. Til gjengjeld gir den årets mest dramatiske solnedganger.
Calima er den meteorologiske påminnelsen om et faktum strendene får deg til å glemme: Afrika ligger rett der borte. Bare 130 kilometer skiller Lanzarote fra Saharas kyst, og når den atmosfæriske sirkulasjonen snur — når den fuktige nordøstlige passatvinden viker for vind fra øst eller sørøst — får øya pusten rett fra planetens største ørken.
Mekanismen er ren atmosfærefysikk. Over Sahara løfter vindstormene millioner av tonn mineralstøv — mikroskopiske partikler av leire, kvarts og jern. Støvet stiger og reiser i et lag av tørr og varm luft som forskerne kaller det saharske luftlaget, i stand til å krysse hele Atlanterhavet (sahara-støvet gjødsler helt til Amazonas). Kanariøyene får, i kraft av naboskapet, den konsentrerte versjonen: når vinden blåser fra øst, dekker støvskyen øyene, sikten faller — fra 60 km på en klar dag til 10, 5 eller under 3 i sterke episoder — og himmelen får den karakteristiske okergule paletten. Siden luften kommer fra ørkenen, følger det gjerne temperaturstigning med calima: årets varmeste dager på Lanzarote er nesten alltid calima-dager.
Hvor ofte skjer det? Flere ganger i året, i alle årstider, hyppigst og kraftigst om vinteren og under sommerens hetebølger. En typisk episode varer to til fire dager og tar farvel når passatvinden får tilbake vakten og "koster" luften ren. Værtjenestene varsler den i god tid (se etter "calima" eller "polvo en suspensión" i AEMETs prognose), så den overrasker ingen som sjekker meldingen.
Og hva gjør man en calima-dag? Med sunn fornuft: nesten helt vanlig liv. Folk med astma, kols, luftveisallergi, små barn og eldre bør unngå hard trening utendørs og vurdere munnbind hvis episoden er kraftig; alle har godt av å drikke mer vann og lukke vinduene. Seriøs trening utsettes eller flyttes innendørs. Og det er den perfekte dagen for luksusplan B: Cueva de los Verdes, Jameos, museer, vinhusene i La Geria — den underjordiske øya og vinøya bryr seg ikke om støv. Fotografene, derimot, drar ut på jakt: calimaens filtrerte lys gir uforlignelige røde solnedganger og science fiction-landskap.
To siste presiseringer fra en lokal venn. Én: calima bringer støv, ikke sand — sanden på strendene er marin, ikke saharisk (kort 35); det calimaen etterlater, er en tynn film på biler og terrasser som neste regnskyll vasker bort. Og to: episoden i februar 2020 — "århundrets calima", som stengte samtlige flyplasser i øygruppen en hel helg — var et unntak: én gang per generasjon. Det normale er langt mer beskjedent: et gult slør, to dovne dager og en solnedgang du ikke glemmer.