Januar: 21 grader. August: 28. Statistikken for Lanzarote ser ut som noe turistkontoret har funnet på, men den er ren geografi. Øya flyter midt i Kanaristrømmen — en kjølig havelv som kommer ned fra nord — og under passatvindene (alisios), som lufter uten pause. Resultatet er ett av klodens mildeste og mest stabile klimaer: rundt tre tusen soltimer i året, regn bare noen få dager, et hav som aldri går under 18 grader og ingen vinter verdig navnet. Her spør man ikke «hvordan blir været?», men «hvor mye sol vil du ha i dag?». Én alvorlig advarsel: den sola, med brisen som kamuflerer, brenner på ordentlig. Alltid solkrem — ord fra en lokal venn.
Klimaet på Lanzarote er resultatet av en geografisk trebandsvri, og å forstå den gjør reisen mer interessant — og pakkingen lettere.
Første band: breddegraden. Øya ligger på høyde med Sahara; rent teoretisk burde den være en ovn. Andre band: havet som redder den. Kanariøyene flyter midt i Kanaristrømmen, en gren av det store nordatlantiske kretsløpet som fører temperert-kjølig vann ned fra høyere breddegrader. Den havelven omgir øya med et hav som bare svinger mellom 18 grader om vinteren og 23 på slutten av sommeren — og et så stabilt hav er en gigantisk termostat: det kjøler luften i august, temperer den i januar og fratar klimaet enhver fristelse til ytterpunkter. Tredje band: passatvindene (alisios), den permanente ventilasjonen fra nordøst, som forklares i detalj i sitt eget kort, og som fullfører jobben.
Resultatet er et klima meteorologene regner blant verdens mildeste. Dagtemperaturene ligger nesten hele året mellom 21 og 29 grader; nettene mellom 14 og 21. Det finnes ingen kald årstid — «vinteren» på Lanzarote er en vår med kjølige netter — og skikkelige hetebølger er korte besøk, nesten alltid med calima (Sahara-støvdis). Regnet? Et rykte: litt over hundre millimeter i året, samlet på en håndfull dager mellom desember og februar, ofte i korte byger med regnbue inkludert. Og sola: rundt tre tusen timer i året, på den europeiske pallen. Derfor «kan man» alt her hele året: strand i julen, fottur i august (tidlig og med vann), sykkel i hvilken som helst måned.
Så til finstilten som en lokal venn aldri hopper over. Én: sola på denne breddegraden er virkelig sterk, og brisen er en løgner — du kjenner ikke varmen, men UV-indeksen er høy mesteparten av året, også med skyer. Solkrem, caps og solbriller er ikke brosjyreråd: det er utstyr. To: brisen som kjøler ned stranden midt på dagen, kan kreve en tynn jakke når kvelden faller på, særlig om vinteren — hemmeligheten er å kle seg i lag, som en sommerlig løk. Tre: havet er rent og temperert, men det er åpent Atlanterhav — respekter flagg og strømmer, særlig på nord- og vestkysten.
Med de tre reglene på plass tenker du allerede som en øyboer: her er klimaet ikke et samtaleemne — det er en pålitelig kompanjong. En av dem som ikke svikter en eneste dag i året.